Byulven.

Siden sist har byulven blitt observert i Oslo. Hadde vært kult hvis det var sant, men det var nok dessverre bare en bikkje. Eller...? http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=590457

Hvalp kontra valp.

Valper skal visstnok ikke lenger skrives hvalper, men i denne historien kalles en valp en hvalp.

Haaber De ikke tager anstøt av undertegnedes noget gammelmodige skriverier.

Gunvald Kjøter forteller.

Da var byulven i gang. I Ulf Gråbeins verden finnes egentlig bare tre steder, og vi skal innom alle i løpet av historien: Villmarka, Landet (også kjent som Menneskeland), og Byen, hvor vi er nå.

Denne historien er en av de sjeldne hvor jeg har samarbeidet med andre - i dette tilfellet Tore Strand Olsen (Ørn Bjørn & Jørn). Jeg skrev og tegnet blyantskisser, han redigerte, tusjet og håndtekstet, før jeg la på farger til slutt. Morro!

Must read av Tore (og Ola A. Hegdal): Jeg, Arne Næss, et tegnet liv, som er en biografi av Norges kuleste filosof - i tegneserieform. Er du blakk finner du den sikkert på biblioteket. Bare få lest den!

Byulven.

Dersom du synes Ulf Gråbein ser litt annerledes ut her, har du helt rett. Dette er Ulf slik han så ut i sin første tegneseriopptreden, i historien Byulven, som ble publisert i boka Propell (Egmont 2007). Den foregår like etter Ulveblues-historiene, så fra neste oppdatering får du en sjelden mulighet til å se inn i fremtiden...

Landskap med pinnsvin.

I denne første illustrasjonen fra Ulveblues-boka ser vi utover Villmarka. Til venstre, med toppen som ligner en trukket tann, ligger Gaupefjell. Bak det, omringet av spisse knauser, Selangtfjellet med Gråbeintoppen, og til høyre i bildet, med utsikt ned på Ørretelva, huset til Ofelia Oter.

Dersom du sitter med en haug millions på lomma, og synes dette ser ut som en glimrende idè til en vannpark, er det bare å ta kontakt.

Ulveblues 29.

Det finnes masse ting i naturen som mennesket har bestemt er forbudt, og i disse sykkelhjelm og røykelov-tider synes det derfor urimelig at snøballer fremdeles er lov.

Ulveblues 28, en reprise.

... Men du skal også få tegneserier. Først, den siste jeg publiserte i begynnelsen her på bloggen, og som jeg senere har fjernet, om da vinteren kom for alvor til dyrene i Villmarka.

Den kalde kongen er ikke langt borte her i den relativt siviliserte verden heller. Når gradene over null kan telles på en hånd, lengter jeg mot en varme jeg ikke har råd til.

Ulv i fryseboksen.

Jeg har til slutt blitt nødt til å innse at jeg ikke klarer å stable animasjonsprosjektet Ulveblues på beina, alene og uten kroner. Tiden er også en faktor, med flere andre prosjekter under arbeid. Foreløpig legges altså den bevegelige Ulveblues i fryseboksen. Men...

Har fremdeles lyst til å gjøre noe mer med dette universet, og nå går jeg tilbake til originalprosjektet. Før Ulf Gråbein ble tegneseriefigur i historien Byulven (i boka Propell, Egmont 2006) var tanken å bruke ham som hovedperson i en barnebokserie. Nå går jeg for den idéen igjen, og du skal få se historien skride fram her på bloggen. Tegningene også, naturligvis, som blir i stilen du ser ovenfor.

Gaupe i flukt.

Når man allikevel ikke har noe man skulle sagt hadde det kanskje vært like greit og holdt kjeft?

En dose akrofobi.

Dagens tegning kommer til å bli et tiendels sekund film. Klippet er ment å gi seeren et lite gys av høydeskrekk. Veldig lite. Et tiendels sekund stort.

Bambambambambam! Ikke.

Som nevnt til venstre, i løpet av dette klippet skal musikken starte. Og det er alt jeg vet.

Vel, det, og at låta IKKE er i techno-genren.

Zoomings kontra ikke.

På tross av et ferskt stortingsvalg, med tap til både miljøsaken og miljøpartiene, skal jeg snakke film.

Det tre siste bildene er ment å være tre klipp. Det vil si, for dere uinnvidde, at man filmer, slutter å filme, og filmer igjen. Tre ganger. Men jeg har også en backup-plan - å zoome ut fra 2.4 til landskapet i 2.5, for så å zoome inn igjen til dagens nærbilde. Må se det på film først, før bestemmelsen tas. Kan bli litt tett mellom panoramaene, så det er mulig vi blir i nærbilde.

Fuglesøl.

En stund siden sist, og på denne tiden må jeg innrømme at jeg har forandret en av meningene mine. Etter å ha hørt og lest hva mange smarte mennesker sier, og sett hvor smertefullt og lite effektivt fuglevasking er, må jeg si meg enig med de som mener oljeskadde fugler bør avlives.

Og som vanlig har ikke teksten her noe som helst med tegningen å gjøre...

Blues for skjærgården.

Et oljeflak er i ferd med å grise til kysten utenfor vinduene mine. Faenskapen har nå passert oss og nådd nabobyen vår, Grimstad. Merkelig nok er reaksjonen mer sorg enn sinne. Ting virker jævla håpløst, rett og slett. Kan noen snart ta tanken på alternative energiformer inn over seg? Imens får man melde seg frivillig til å vaske fugler...

Var det forresten en spådom jeg slapp på Pia Zawa-bloggen tidligere i sommer? Det var i så fall ikke med vilje.

Månetilbederen.

Det er natt her jeg sitter også, og en storm har akkurat besøkt Sørlandet. Hadde man ikke bodd der man bor, men for eksempel i Florida, ville det kanskje vært trygt å komme ut av kjeller'n omtrent nå, for å finne naboens bil og et par palmer tredd gjennom hustaket.

En mølls endelikt.

Men selv om første karakter dør allerede i scene 2, ikke forvent tapslister som i Return Of The King her. Denne Ringenes Herre-filmen troner for tiden på toppen av filmdrap-lista til Movie Body Counts med 836 døde, og fikk også endelig slått fast at for for mange og lange slagscener kan virke søvndyssende.

Gratulerer.

Scene 2: Gunnar Gaupes hule, eksteriør.

Etter scene 1 klippes det hit, hvor Gunnar trasker ut av hula på "verandaen," samtidig som en ustø og usedvanlig småvinget møll kommer skjenende gjennom bildet. Og, nei. Pilene og krysset vil ikke synes på filmen.

( Legg forøvrig merke til Peace-merket på møllevingen.)

Gaupefjell.

Over ser du både skisse og produksjonsmaleri av lokasjonen til scene 2. Fjellet er skåret rett over. Denne øverste, ene tidelen av fjellet, vil bli bygget i 3d, mens resten sannsynligvis blir malt.

Gunnar Gaupe.

Jeg hadde faktisk slått meg til ro med gaupa til venstre, da en deltager på et av kursene mine bemerket at den lignet mer på en katt. Er fremdeles ikke sikker på om han hadde rett, men er uansett mer fornøyd med dagens versjon-- Selv om jeg fremdeles hopper litt mellom "skjegglengdene" hans, som du ser hvis du sammenligner med tegneserien lenger nede på siden. Har enda ikke helt bestemt meg der.

Fra begynnelsen het Gunnar Gaute, helt til jeg ble gjort oppmerksom på at det fantes en Gaute Gaupe i Barne-TV.

Scene 1: Gunnar Gaupes hule, interiør.

Dette er storyboards for første scene. Det er ingen musikk foreløpig, bare lydene Gunnar selv lager. Og, ja, filmen blir i farger, men storyboards gjøres tradisjonelt i svart/hvitt.

Ulveblues the movie.

Scene 1 og 2( og litt av 3), i tegneserieform. Fra Ulveblues Nr. 1, publisert av Agderposten, 2008.

Da er vi tilbake her på Ulveblues-bloggen, og denne gangen kommer tegneserien i andre rekke. Nå starter nemlig utvikling av en animert kortfilm basert på serien, som igjen var basert på et filmmanus. Her vil du få se blant annet skisser, karakterdesign, storyboards, research-materiale, bakgrunnsmalerier og, etter hvert, ferdige 3D-modeller og filmklipp. Alle aspekter ved produksjonen kommer til å bli belyst.

Ulveblues Nr. 28

Da var det slutt. Ulf og de andre tar nå ferie på ubestemt tid, men følg gjerne med videre på Pia Zawa-bloggen.

Ulveblues Nr. 27

Dagens blir nest siste innlegg og serie her på Ulveblues-bloggen, for denne gang. Kommer tilbake til dyra når de begynner å bevege på seg igjen, men nå er det Pia Zawa som vil ut og frem. Så fra mandag - senest - vil du få en Pia-blogg isteden. Linken kommer her i morra.

Ulveblues Nr. 26

I dagens serie: Enda en gjesteopptreden fra et annet univers - Mikkel Rev fra Hakkebakkeskogen.

Ulveblues Nr. 25

Ble overtalt til å bli med på onsdagsfylla på Castelle, så, grunnet lovlige rusmidler, kan jeg nå ikke skrive noe som helst. Man beklager eventuelle skrivefeil.

Ulveblues Nr. 24

Må si meg enig med Chandler i Friends - riverdancere er skumle vesener.

Ulveblues Nr. 23

Skrekkfilmer har ingen effekt på meg lenger. Vil jeg bli skremt ser jeg på nyhetene. I dag: Verdenshavene dør av våre utslipp. Vil du spise fisk om førti år blir det oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringen er blant dem som er med på å drepe villfiskstammen, og støttes sterkt av Staten... Og Staten kommer sannsynligvis til å være med og drepe fisken i nord, ved å åpne for oljeboring. Det vil si, gi den dødstøtet. Mye har allerede den lenge fredede kongekrabben tatt seg av, tilsynelatende med Statens velsignelse.

Hm. Lukter man en konspirasjon her?

http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6527787

Ulveblues Nr. 22

Amerikaneren Roy C. Sullivan skal ha rekorden for å ha blitt truffet av lyn - sju ganger. Men han døde av selvmord grunnet kjærlighetssorg.
http://www.thatsweird.net/history8.shtml

Ulveblues Nr. 21

Mens vinteren holder sluttoppgjør med våren på utsida, er det høsten som er i ferd med å møte kanvasen i Ulveblues.

Ulveblues Nr. 20

Utstillingen på Cafè Lindvedske blir hengende en uke ekstra, så dere skal få en uke til med Ulveblues her og. Enjoy!

Ulveblues Nr. 19

Man skal prøve å se det positive i alt, men det eneste lyspunktet jeg finner i å vandre i snøstorm og motvind, er å komme innadørs.

Ulveblues Nr. 18

Hodet er like tomt som sparebøssa.

Ulveblues Nr. 17

Jeg tror at jeg, uten å bli stemplet som paranoid, kan hevde at et av antisøppelmenneskene leste gårsdagens blogg. I dag var nemlig postkassa mi så full av papirsløseri at jeg måtte bruke makt for å få bunken ut. Vurderer sterkt å få meg postboks...

Ulveblues Nr. 16

60.000 tonn papir går med årlig til å fylle landets postkasser med søppel. Vil du ikke ha, og hvem vil vel det, må du selv gå på posthuset for å få tak i en offisiell klistrelapp. Og er den en smule falmet, som den blir etter en ukes tid, er det fritt fram for søppel-leverandørene igjen. "Nei, har aldri sett et slikt klistremerke før, jeg..." Grrrrr!!--

Så ser du en av disse anti-søppelmennene i arbeid, oppfordrer jeg til å fylle kjøretøyet deres med mat og restavfall. Rekeskall og brukte bleier er fint... Dersom de altså ikke har et stort og offisielt "Nei, jeg vil ikke ha søpla di!" på bakruta.

Mange, og jeg er en av dem, mener at det logiske ville være å klistre et "ja takk" på postkassa, om du vil ha den fylt med annen møkk enn regningene. Det skal visstnok være EØS-avtalen som hindrer forbud mot faenskapen. Grei deal vi fikk der... Vet ikke hvem det er som tviholder på tvangslevering av telefonkataloger. Nato?...

Les mer på denne bloggen: http://propagandakanalen.blogspot.com/2008/02/forbud-av-uadressert-reklame.html

Ulveblues Nr. 15

I dag er det 73 år siden plystregeniet Roger Whittaker ble født. Hurra!
http://www.youtube.com/watch?v=n9bY_2odnFI&feature=related

Ulveblues Nr. 14

Da var vi i gang med vanlige Ulveblues-sider igjen, og igjen er undertegnede fly forbanna på rovdyras vegne. Det har blitt bestemt at det ikke skal ikke finnes ynglende rovdyr i Vest-Agder, og grunneierne i Aust-Agder vil heller ikke ha dem. Høres ut som skogeierne ønsker agderfylkene som privat jaktpark, uten konkurrenter fra naturen. Føkk næringskjeden, altså. Skulle en ulvinne være så uheldig å føde her sørpå, blir neppe valpene gamle. Jeg stemmer med andre ord IKKE for fylkessammenslåing. http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.6535079

Problemet er at rovdyra ikke er videre flinke til å se fylkesgrenser. Samme med landegrenser, hvis ikke hadde alle ulver blitt i Sverige. Her i Norge har totalfredning blitt et ord uten betydning, og man skulle tro det var sauen som var freda. Hvis det dreide seg om tiger eller kjempepanda, tenker jeg det hadde blitt protester. Derfor oppfordrer jeg nok en gang om ikke bare å hisse seg opp over truede dyr på Animal Planet, men om å støtte noen som jobber for en solid norsk/svensk ulvestamme. Det koster deg 200 spenn i året, og hvis du har lyst kan du være med på aksjoner.
http://www.fellesaksjonenforulv.org/

Bertil og Nøttesværingen på Canal Street

Den kommende uken lar jeg stripene prate for seg selv. De fleste av dem vil nok glede festivaldeltagere mest, men håper et par funker på dere andre også. Stripene ble laget på natta, vanligvis etter alt av musikk hadde stilnet, med hodet fullt av inntrykk og øl. Særlig det siste førte til en del tegnefeil som er rettet opp nå. Puristene bes om unnskyldning.

Stripene er tidligere kun blitt publisert på http://canalstreet.no/.

Ulveblues Canal Street Spesial

Ørnen i dagens serie, Jørn Ørn, er foreløpig bare med i Canal Street-greiene. Han fikk jobben fordi han kunne fungere som småfly for de to hoveddyra. Alt jeg vet om Jørn er at han liker Ole Paus.

Ulveblues Nr. 13

I dag introduseres siste hoveddyr i Ulveblues - grevlingen Bertil Masketryne. Grevlingbestanden er økende, særlig her på Sørlandet. Da jeg skulle plukke to dyr som kunne dra til Canal Street-festivalen i fjor, ble Bertil en av de utvalgte av logiske årsaker. Få av dyrene i Ulveblues lever tett opp mot oss mennesker, men grevlingen gjør det. Ekornet også, om ikke akkurat her omkring...

Så, med det drittværet vi har om dagen, er det tid for å glede seg til sommeren, og sommerens festivaler. Fra i morgen får du et gjensyn med Bertil og Nøttesværingen på Canal Street.

Mer Pia Zawa: Løs Kanon

En stor del av Løs Kanon-historien foregår under en konsert med surf-gruppa The Beat Tornados, og her trenger jeg publikum. Kontaktinfo nede på siden. Lover det blir en fet konsert!

Pia Zawa: Løs Kanon

Jeg vil ikke si for mye enda, men i Løs Kanon er Pia tilbake i Den Lille Byen Ved Havet, for det endelige oppgjøret med erkefienden Kåre Krim. Historien er på 48 sider, delt opp i seks episoder. Og i morgen får du muligheten til å bli tegneserie-statist...

Ulveblues Nr. 12

Kan ikke si for mye i dag, i fare for å røpe slutten på Elva Som Forsvant, som du kan lese nedenfor. Men i morgen får du, som lovet, en liten preview på serien jeg jobber med akkurat nå - Pia Zawa: Løs Kanon.

Ulveblues Nr. 11

I anledning Kvinnedagen får du i dag møte et av hunndyrene i Ulveblues! Gratulerer! Hipp hurra! Okay da, skulle gjerne latt som dette var iskald beregning, men det er bare flaks at serien med Ofelia Oter og kidsa hennes kom akkurat i dag.

Oteren er enda en av de truede artene jeg stadig maser om, i hvert fall den sørnorske bestanden. Oteren regnes som helt utryddet mellom Rogaland og Aust-Agder, og har vært totalfredet siden 1982. Litt sent, dessverre...

Ulveblues Nr. 10

Beveren er enda et dyr vi for tiden har plenty av, og som i tillegg skal smake godt. Men prøv å ikke jakte på Berner Bever. Han er en hardt arbeidende ektemann, med barn i skolepliktig alder.

Oppskrift på beverlårfilet.
http://www.vg.no/matogdrikke/matguiden/index.hbs?o=43

Ulveblues Nr. 9

Ettersom rødreven ikke er en truet art (Tvert imot faktisk, takket være mangelen på større rovdyr blir de flere og flere, og fortrenger nå den mer sjeldne fjellreven.), skal jeg i stedet ta et par praktiske ting. For det første: Ulvebluesene blir, som du kanskje allerede har lagt merke til, ikke liggende her til evig tid. Levetiden er en uke. Og...

I det siste har jeg ikke kunnet sette nesa på yttern uten å få spørsmål om Pia Zawa, så, greit. Jeg gir meg. Når denne Ulveblueshistorien er over, om noen dager, skal du få et par gløtt på den nye Pia-historien. Du får også mulighet til å bli statist i serien.

Ulveblues Nr. 8

I dag starter historien Elva Som Forsvant, hvor de fleste hovedpersonene, som til nå har sittet på benken, er med. "Den gamle halehistorien" det refereres til er Hvorfor Bjørnen Ble Stubbrumpet, som du kan lese her: http://runeberg.org/folkeven/128.htm

Ulveblues Nr. 7

Mysteriet med ekornet er nå løst. Norske ekorn foretrekker visstnok gammel skog, helst gran. Gjennomsnittsalderen på en gran i dag er juletrehøyde, så urskog er det lite av her omkring. Lite i hele Norge. Den lille resten urskog krymper fort, og med den forsvinner artene som bare trives der. Som ekornet. I Sverige har en miljøgruppe begynt å kjøpe opp urskog fra private skogeiere, for å unngå rasering.
http://naturvernforbundet.no/cgi-bin/naturvern/imaker?tvingmal=64128&id=17947

Så jakt. Ja, det er jakt på ekorn fra november til mars, over hele landet. Jeg er ingen motstander av jakt - halve familien er jegere - men jeg ber bare så tynt om at alle flytter siktene sine fra de dyra det er lite av, over på en elg, eller et rådyr, eller kanskje aller helst en telefonselger.

Ulveblues Nr. 6

Når så du sist et ekorn?

Dersom du bor i, eller i nærheten av Arendal, vil jeg tro det er en stund siden. Har snakket med andre som vokste opp når jeg gjorde - i Den Yngre Steinalderen - og alle er enige. Når vi var valper krydde det av de kule klatrerne rundt byen, men nå? Hvor langt må man dra for å få nærkontakt med dem? Sist jeg så et ekorn var utenfor Giants Stadium i New Jersey for åtte år siden. Hvor er de lokale dyra så blitt av? Har de hørt myten om lemenet og begått masseselvmord på Spornes?...

Jeg bare spør.

Ulveblues Nr. 5

En gang var han en litt rampete ekornunge ved navn Nøtteliten. Nå kalles han, mer av frykt enn ærbødighet, Herr Nøttesværingen, og er eneveldig leder for Ekornmafiaen. Og synes du han minner litt om TVs Tony Soprano er det helt tilfeldig...

Ulveblues Nr. 4

I dag: Den første av en rekke mislykkede elgjakter i serien. Ser man bort fra oss, menneskene, er Elgen sjefskurken i Ulveblues. Muligens første gang en bad-guy også er livretten til hovedpersonen...

I morgen: Ulf besøker Prøysen-skogen.

Ulveblues Nr. 3

Gaupejakt... Vet ikke om jeg kan prate om det uten å banne. For hvilke faens idioter i Rovviltnemda er det som sta opprettholder JAKTTID på en truet dyreart? Eller som Arne Flor i Foreningen Våre Rovdyr sier: "Vi er i ferd med å bidra til en masseutryddelse av gaupa. Vi bør søke hjelp i EU for å få direktiver som regulerer uttaket av rovvilt på en bedre måte."

Så langt er det altså gått at vi må spørre EU om råd i miljøspørsmål! Fytte helvete!

http://agderposten.no/article/20090210/LOKAL8/810807881/1021/ABONNEMENT
http://www.fvr.no/

Ulveblues Nr. 2

En gang. mens mange av dere bare var en kløe i pappas pung, slapp en fyr ved navn Lars Kilevold en singel som het "Livet Er For Kjipt." Den ble en så stor hit at Kilevold på folkemunne skiftet navn til Lars Kjipevold.

Ulveblues Nr. 1

Den første historien i Ulveblues gikk over fire uker, og presenterte leseren ikke bare for Ulf Gråbein, men også Gunnar Gaupe. Gunnar het først Gaute, helt til noen fortalte meg at det var en gaupe i Barne-TV som het det samme.

Velkommen til Ulveblues.

Dette er ikke ment å være en blogg, ikke i ordets rette forstand. Jeg skal legge ut et eller annet her hver dag, noen ganger ferdige serier, andre bare en skisse. Samtidig skal jeg skrive litt om hvordan jeg har gått fram - tanken bak greia.

Du vil også få se andre prosjekter enn tittelserien. En ny Pia Zawa er under arbeid, for eksempel. Men først altså, Ulveblues.

Hovedpersonen Ulf Gråbein har vært ute i offentligheten tidligere, i tegneseriesamlingen Propell (Egmont 2007). Her flykter Ulf fra Villmarka, etter en uheldig episode med noen sauer og et par ulvejegere, og slår seg sammen med lausbikkjene i Byen. Men vi kommer tilbake til Byulven senere, for Ulveblues er en prolog til denne historien. Serien har til nå blitt publisert i Agderposten (2008), dessuten var et par av figurene ivrige publikummere på Canal Street 2008. Alt vil bli å se her, etter hvert.

Og har du lyst til at det fremdeles også skal finnes virkelige Ulfer i Norge?
http://www.fellesaksjonenforulv.org/